-
1 nod
nod 1. past tense, past participle - nodded; verb1) (to make a quick forward and downward movement of the head to show agreement, as a greeting etc: I asked him if he agreed and he nodded (his head); He nodded to the man as he passed him in the street.) nikke2) (to let the head fall forward and downward when sleepy: Grandmother sat nodding by the fire.) duppe2. noun(a nodding movement of the head: He answered with a nod.) nikk- nod offblunde--------nikkeIsubst. \/nɒd\/1) nikk, nikking2) (høne)blund, lurget the nod få klartegn, få klarsignaljeg fikk klartegn \/ jeg fikk klarsignala nod of the head et nikk med hodet, et nikk på hodetIIverb \/nɒd\/1) nikke (med)2) halvsove, duppe3) ( om bygning) lute4) ( om blomster e.l.) vaie, nikkenodded out ( slang) høy, rusetnod off ( hverdagslig) duppe avnod to somebody to do something nikke til noen at de skal gjøre noe -
2 nød
- en1) необходимость, нужда, крайностьdet har ingen nød — не беда!, ничего!
sjelens nød — душевные муки, терзания
i nøden skal én kjenne sine venner, nøden prøver venner — посл. друзья познаются в беде
2) опасность, беда, бедственное положениеtil nød, med nød og neppe — с большим трудом, еле-еле
3) нужда, нищетаlide nød — терпеть нужду, нуждаться
være i nød for noe — нуждаться в чём-л., быть в нужде
nød lærer naken kvinne å spinne — посл. нужда научит кузнеца сапоги тачать, голь на выдумки хитра
-
3 nød
distress, need, nut* * *I. (en -der)[ en hård nød at knække] a hard (el. tough) nut to crack, a poser.II. (en) distress ( fx a ship in distress; help them in their distress; relieve their distress),(fattigdom etc også) need ( fx help them in their need; be in great need),( stærkere) necessity ( fx necessity drove him to steal);[ nød bryder alle love] necessity knows no law;[ en ven i nøden] a friend in need;[ i nøden skal man kende sine venner] a friend in need is a friend indeed;[ i nødens stund] in the hour of need;[ det har ingen nød] never mind;[ klage sin nød], se II. klage;[ lide nød] be in want, suffer; suffer hardships (, F distress);[ nød lærer nøgen kvinde at spinde] necessity is the mother of invention;[ med nød og næppe] with difficulty, barely, only just;[ med nød og næppe undgå faren] narrowly escape the danger, have a narrow escape,T have a close shave, escape by the skin of one's teeth;[ han undgik med nød og næppe at drukne] he narrowly escaped drowning;[ når nøden er størst er hjælpen nærmest] the darkest hour is just before the dawn;[ til nød] in an emergency,T at a pinch,( med kniberi) barely, only just.III. præt af nyde. -
4 nöd
substantiv1. nød, elendighedD. klarer sig rigtig godt, har det rigtig godt
Være mere voldelig end nødvendigt, end situationen kræver
nödrop; nödsignal; nödstopp; nödåtgärd
nødråb; nødsignal; nødstop; nødforanstaltning
Lide nød, mangle det mest nødvendige
Nød bryder alle love; når der er krise, må man gøre det nødvendige
-
5 nöd
substantiv1. nød, elendighedD. klarer sig rigtig godt, har det rigtig godtVære mere voldelig end nødvendigt, end situationen kræverSammensatte udtryk:nödrop; nödsignal; nödstopp; nödåtgärd
nødråb; nødsignal; nødstop; nødforanstaltningSærlige udtryk:Lide nød, mangle det mest nødvendigeNød bryder alle love; når der er krise, må man gøre det nødvendige -
6 nød
-
7 Not
Not leiden lide nød;aus Not af nød;mit knapper Not med nød og næppe;zur Not til nød;Not macht erfinderisch nød lærer nøgen kone at spinde -
8 stretch
stre 1. verb1) (to make or become longer or wider especially by pulling or by being pulled: She stretched the piece of elastic to its fullest extent; His scarf was so long that it could stretch right across the room; This material stretches; The dog yawned and stretched (itself); He stretched (his arm/hand) up as far as he could, but still could not reach the shelf; Ask someone to pass you the jam instead of stretching across the table for it.) strekke (seg), rekke ut (armen)2) ((of land etc) to extend: The plain stretched ahead of them for miles.) strekke seg2. noun1) (an act of stretching or state of being stretched: He got out of bed and had a good stretch.) strekk2) (a continuous extent, of eg a type of country, or of time: a pretty stretch of country; a stretch of bad road; a stretch of twenty years.) strekning; tidsrom, periode•- stretchy
- at a stretch
- be at full stretch
- stretch one's legs
- stretch outstrekke--------strekning--------tøyeIsubst. \/stretʃ\/1) strekk(ing), tøying, det å strekke seg2) strekking, spenning, stramming3) elastisitet, tøyelighet4) strekning, trakt, område5) periode, tidsrom, tid6) avsnitt, stykke7) overskridelse8) ( sjøfart) slag9) (spesielt amer., veddeløpsbane) oppløpat a stretch i ett strekk, i ett kjør i nødsfall, til nødat full stretch fullt utstraktby a stretch of language med en viss overdrivelseby a stretch of the imagination hvis man tar fantasien til hjelpbe in the (home) stretch (amer., hverdagslig) være på oppløpssiden, være i sluttfasen (av en prosess)• we're certainly in the home stretch, only three more days to go and we're donevi er absolutt på oppløpssiden, bare tre dager til og så er vi ferdigenot by any stretch of the imagination ikke i sin villeste fantasion the stretch i helspennstretch of power maktmisbrukIIverb \/stretʃ\/1) strekke, spenne, stramme2) strekke på, tøye (ut), strekke ut3) ( overført) tøye, overskride4) ( overført) overdrive, utvide5) drøye, trekke ut, forlenge, få til å vare lenger6) ( medisin) forstrekke7) strekke seg, bre seg ut8) ( om tøy) vide seg ut, gi (etter)9) kunne strekkes, la seg strekke, tøyes10) få til å strekke til, drøyebe stretched out ligge rett utstretch (away) strekke segstretch a point gjøre et unntak, avvike fra prinsippene, se gjennom fingrene med ta for hardt i, gå for langt, overdrivestretch a point in someone's favour eller stretch one's principles in someone's favour gjøre et (spesielt) unntak for noenstretch for something strekke seg etter noestretch forth\/forward strekke fremstretch oneself strekke på seg ( også be fully stretched) anstrenge seg til det ytterstestretch oneself out strekke seg ut (så lang en er)stretch one's legs strekke på bena røre på segstretch on the rack legge på strekkbenken ( overført) holde på pinebenkenstretch out strekke ut, rekke ut, rekke frem strekke segstretch out for strekke ut etterstretch someone (on the ground) slå ned noen, slå noen i bakken -
9 passere
-te, -t1) проезжать, миновать, passer — проходите
2) проходить (цензуру, контроль, проверку)3) происходить, иметь место, случатьсяpassere for — слыть кем-л.
-
10 allenfalls
-
11 notfalls
notfalls til nød -
12 passere
passer gaden! Polizei: Straße frei!, weitergehen!;den påklædning kan til nød passere diese Aufmachung (Kleidung) kann ( oder mag) zur Not angehen (geht gerade noch) -
13 nødt
['nød] adj.встречается в сочетанииvære nødt (til noget) - быть вынужденным (к чему-л.) -
14 want
wont 1. verb1) (to be interested in having or doing, or to wish to have or do (something); to desire: Do you want a cigarette?; She wants to know where he is; She wants to go home.) ville, ønske (seg), ha lyst på/til2) (to need: This wall wants a coat of paint.) trenge3) (to lack: This house wants none of the usual modern features but I do not like it; The people will want (= be poor) no longer.) mangle, savne; lide nød2. noun1) (something desired: The child has a long list of wants.) ønske2) (poverty: They have lived in want for many years.) fattigdom, armod3) (a lack: There's no want of opportunities these days.) mangel, skort•- wanted- want ad
- want formangel--------nød--------trenge--------ville--------ønskeIsubst. \/wɒnt\/1) ( gammeldags) mangel, skort, knapphet2) nød, armod, trange kår3) ( spesielt flertall) behov• Christmas will soon be here, make your wants knownjulen er snart her, la oss høre hva du trenger4) ønske, savn, trang5) ( hverdagslig) vilje, ambisjon6) nødvendighetbe in want lide nødfor want of av mangel påfreedom from want frihet fra nødhave a want (skotsk, hverdagslig) ha en skrue løsin want of trengestand in want of mangle trenge, behøvethrough\/from want of av mangel påwant for nothing ikke mangle noewant of attention uoppmerksomhetwant of judgement uforstandwant of money pengeknipewants behovIIverb \/wɒnt\/1) ville (ha), ønske (seg)• do you want some bread?• what do you want to drink?• what do you want for Christmas?• how much do you want for this?• what do you want of me?• what did he want with you?• who do you want to see?2) ville prate med, ville treffe, spørre etter3) (britisk, hverdagslig) behøve, trenge4) ( hverdagslig) burde gjøre (noe), trenge å gjøre (noe), skulle gjøre (noe)5) ( gammeldags) mangle, ikke ha6) ( om tid e.l.) mangle7) lide nød, mangleI shall not want ( bibelsk) meg fattes intetwanted etterlyst( i annonse) ønskes leid, ønskes kjøpt, søkeswant for mangle, behøve• if you want for anything, let him knowom du trenger noe, så si fra til hamwant in on ville være med påwant in(to) (amer., hverdagslig) ønske seg inn, ville innwant out (amer., hverdagslig) ønske seg ut, ville ut, ikke ville være med lenger -
15 need
ni:d 1. negative short form - needn't; verb1) (to require: This page needs to be checked again; This page needs checking again; Do you need any help?) trenge, behøve, ha bruk for2) (to be obliged: You need to work hard if you want to succeed; They don't need to come until six o'clock; She needn't have given me such an expensive present.) måtte, trenge, behøve2. noun1) (something essential, that one must have: Food is one of our basic needs.) behov2) (poverty or other difficulty: Many people are in great need.) nød3) (a reason: There is no need for panic.) grunn•- needless- needlessly
- needy
- a need for
- in need ofbehov--------behøve--------fordre--------forlange--------få--------motiv--------måtte--------nød--------trengeIsubst. \/niːd\/1) behov2) trang3) savn4) bruk5) nødvendighet6) nød, klemmeat need ved behov, etter behovbe in need være i nød, lide nødbe in need of something eller stand in need of something ha stort behov for noehave need of ha behov for, behøveif need be hvis det trengs, om så behøvesin case of need ved behov, etter behov i nødstilfellemeet a need dekke et behovneed for behov forde behøves ikke \/ de er unødvendigeIIverb \/niːd\/1) behøve, ha behov for, trenge, kreve, fordre2) behøve, være nødt til, måtte• need he do it?• need it be at once?3) trenge, være trengendebe needed behøves, trenges, kreves, fordres -
16 extremity
- 'stre-1) (the farthest point: The two poles represent the extremities of the earth's axis.)2) (an extreme degree; the quality of being extreme: Their suffering reached such extremities that many died.)3) (a situation of great danger or distress: They need help in this extremity.)4) (the parts of the body furthest from the middle eg the hands and feet.)ledd--------lem--------ytterpunktsubst. \/ɪkˈstremətɪ\/, \/ekˈstremətɪ\/1) ytterste del, ytterpunkt, ytterste grense2) høyeste grad, høydepunkt3) ytterlighet, ekstremitet4) ytterste nød, fortvilet situasjon, nødstilfelle• what can we do in an extremity?5) ( anatomi) ekstremitet, leman extremity of joy den høyeste gledean extremity of misery den dypeste nød, den dypeste elendighetan extremity of pain den voldsomste smertebe in extremities ( gammeldags) ligge på sitt sisteextremities ( anatomi) ekstremiteter, lemmergo to extremities gå til ytterligheterto the last extremity ( gammeldags) til døden -
17 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
18 nytte
nytte1 ['nødə] <-n> Nutzen m, Vorteil m;drage nytte af ngt. Nutzen aus etwas ziehen;gøre nytte, være til nytte nützlich sein;det er ingen nytte til es hat keinen Zweck;til nytte og gavn zu Nutz und Frommennytte2 ['nødə] nutzen, nützen;det nytter ikke ngt. es nützt nichts;hvad kan det nytte? was nützt es?, wozu?, zu welchem Zweck? -
19 day
dei 1. noun1) (the period from sunrise to sunset: She worked all day; The days are warm but the nights are cold.) dag2) (a part of this period eg that part spent at work: How long is your working day?; The school day ends at 3 o'clock; I see him every day.) arbeidsdag, skoledag3) (the period of twenty-four hours from one midnight to the next: How many days are in the month of September?) døgn4) ((often in plural) the period of, or of the greatest activity, influence, strength etc of (something or someone): in my grandfather's day; in the days of steam-power.) dager, tid; epoke•- daybreak- day-dream 2. verbShe often day-dreams.) dagdrømme, fantasere- daylight- day school
- daytime
- call it a day
- day by day
- day in
- day out
- make someone's day
- one day
- some day
- the other daydagsubst. \/deɪ\/1) dag, datohele dagen \/ dagen lang• what day of the month is it (today)?• what day (of the week) is it?2) ( også day and night) døgn3) (ofte flertall: days) tid, tidsalder, periode, glansperiode4) dagsreise5) vær• what sort of day is it?6) konkurranse, slag, seier7) ( bygg) fag (del av et vindu)8) ( mineralogi) dag(brudd)against a rainy day for\/til dårligere tiderall in a\/the day's work ( hverdagslig) noe som hører til, noe en er vant tilany day ( hverdagslig) når som helst, snartat break of day ved daggry, i grålysningenat the end of the day ( overført) når alt kommer til alt, når det kommer til stykketat the last day ( religion) på den ytterste dagat the present day på det nåværende tidspunkt, i vår tidat this time of day se ➢ time, 1before day før dagens frembrudd, før dagen gryrby day eller in the day om dagencall it a day ( hverdagslig) være nok, ta kvelden• let's\/we'll call it a daybe come day, go day ta lett på saker og tingday after day dag etter dag, dag ut og dag inn a\/theday after the fair for sent, post festumthe day after tomorrow i overmorgenthe day before yesterday i forgårsday by day eller by the day dag for dag, dagligday in, day out eller day in and day out dag ut og dag inna day of rejoicing en gledesdag, en gledens dagthe day of wrath vredens dagday one begynnelse, første stunddays (som adv., spesielt amer.) på dagtidday's work et dagsverkearly closing day dag hvor man har ettermiddagsstengt, dag hvor man stenger tidliga fair day's wage for a fair day's work hederlig lønn for hederlig arbeidfall on evil days komme ut for fattigdom og nødfor days on end i dagevis, flere dager i strekk, flere dager på radforever and a day ( hverdagslig) i det uendelige, til kjedsommelighetfrom day to day fra dag til dag, dag for daggive someone the time of day se ➢ time, 1have one's days stå på høyden, være i sine glansdagerhe who fights and runs away lives to fight another day mannen som flykter, kan atter kjempeif somebody is a day så sikkert som bare detin all my born days i hele mitt livin somebody's day(s) på noens tid, under noens glansdagerin the early days of something i tidlige tider av noein the good old days i gode, gamle dagerin this day and age i våre dager, i vår tidjust one of those days en skikkelig ulykkesdag• it's just one of those days!live from day to day leve for dagen, ta en dag om gangenmake someone's day være dagens høydepunkt for noen ( hverdagslig) ødelegge dagen for noen• go ahead, make my day!bare gjør det, dagen var allikevel ødelagt!name the day ( vanligvis om bryllup) bestemme dagof the day dagens• what's your soup of the day?one (fine) day en (vakker) dag (i fortiden eller fremtiden)one of these (fine) days en dag, en vakker dagone of those days en slik dag da alt går galton ordinary days eller on ordinary occasions til hverdagspass the time of day (with) se ➢ time, 1pay by the day betale per dag, betale fra dag til dagsave the day redde situasjonensee its best days se sine beste dagersee the day when være med på den tiden nårseize the day gripe dagensome day en dag, en gang (i fremtiden), en vakker dagthat'll be the day! jeg synes jeg ser det!, det vil jeg se først! det ser jeg frem til!, det blir skjønt!the other day her om dagenthese days nå for tidenthis day fortnight (om) fjorten dager i dagthis day week (om) åtte dager i dagthose were the days! det var (andre) tider (det)!, det var den gang!to a day (akkurat) på dagento the day på dagento this day hittil, helt til i dagwithout day på ubestemt tid -
20 DREPA
* * *(drep; drap, drápum; drepinn), v.I. with acc. or absol.;1) to stike, beat, knock;drepa e-n vendi, to strike one with a rod;hann tók hörpu sína ok drap strengi (struck the strings) til sláttar; drepa járn, to hammer iron;drepa or drepa högg á dyrr, to knock at the door;drepa botn úr keraldi, to knock the bottom out of a tub;at eigi drepir þú mik í dúp, that you knock me not into the deep;drepa í hel, í dauða, til heljar, to smite to death;2) to kill, slay (skulu vér nú fara at honum ok drepa hann);3) in a game of chess, to take a piece (þá drap jarl af honum riddara);drepa eld, to strike, fire (= drepa upp eld);drepa slóð, to make a trail (drápu kyrtlarnir döggslóðina);5) with prep., drepa af, to kill, slaughter (cattle);drepa niðr, to kill off (þótt hirðmenn þínir sé drepnir niðr sem svn);drepa sik ór dróma, to get rid of (throw off) a fetter;drepa til e-s, to strike, hit, at one;drepa e-t undir sik, to knock or drag down (skaltu standa hiá, er fjándi sá drepr mik undir sik);drepa upp eld = drepa eld;drepa e-t út, to divulge a thing;drepa yfir e-t, to hide, suppress;drap hann brátt yfir (he soon mastered) harm sinn;6) refl., drepast, to perish, die, esp. of cattle (fé hans drapst aldri af drephríðum);recipr. to put one another to death (þá diepast menn fyrir ágirni sakir);drepa menn fyrir, to kill one another’s men;7) impers., drepr honuin aldregi ský (acc.) í augu, his eyes never get clouded;ofrkappit (acc.) drepr fyrir þeim (their high spirits break down), þegar haminjan brestr; drap þó heldr í fyrir honum, he rather grew worse, his eyes grew weaker;nú drepr ór hljóð (acc.) fyrst ór konunginum, the king became silent at once;þá drap stall ór hjarta hans, his heart failed;ofan drap flaugina, the vane was knocked down;regn (acc.) drepr í gegnum et, the rain beats through (the thatch);II. with dat.;1) to put, thrust;hendi drap á kampa, he put his hand to his beard;drepa fœti (fótum) í eð, to strike (knock) one’s foot against, stumble over (drap fótunum í þrøskuldinn ok lá fallinn);drepa höfði, to droop (with) the head (Egill drap höfðin niðr í feld sinn);drepa fingri í munn sér, to put the finger into the mouth;drepa hendi til es, við em, to give one a slap with the hand;drepa hendi við e-u, to wave away with the hand to refuse a kind offer (drepa hendi við boðnu gulli);2) to tuck up the sleeves or skirts of a garment (hann hafði drepit upp skautunum);drepa hári undir belti sér, to tuck the hair under the belt (of a lady);3) to dip, immerse;4) drepa orði, dómi á et, to talk, judge of;drepa huldu á et, to hide, keep secret;5) spoil (drepa gleði, teiti es);drepa kosti es, to destroy one’s happiness;impers. drap þá skjótt kosti, the cheer was soon gone;6) drepa niðr e-u, to suppress (drepa niðr konungs rétti, illu orði);drepa niðr sœmd es, to drag down one’s reputation, to disparage one;drepa niðr máli, to quash a lawsuit.* * *pret. drap, 2nd pers. drapt, mod. drapst, pl. drápu; pret. subj. dræpi; part. drepit; pres. drep; with the suff. neg. pret. drap-a. Orkn.: [A. S. drepan; Dan. dræbe; Swed. drapa; O. H. G. trefan; mod. Germ. treffen, whence the mod. Dan. treffe, in the sense to hit; Ulf. uses slahan and stautjan, but never dripan; in Engl. the word is lost.]A. WITH ACC., OR ABSOL. högg ( a blow) or the like being understood, to strike, beat:I. act. of music, to strike the chords, (cp. phrases such as, slá danz, to strike up for a dance; slagr is battle and poem, Trolla-slagr and Gýgjar-slagr are names of poems); hann tók hörpu sína ok drap strengi ( struck the strings) til slags, Stj. 458 (hence drápa, a song); d. e-n vendi, to strike with a rod, Skm. 26: to knock, d. á dyrr, or d. högg á dyrr, to knock at a door, Nj. 150; síðan gengu þau heim bæði ok drápu á dyrr, 153; drápu þar á dyrr, Sturl. iii. 154: metaph., d. á e-t, to touch slightly on a matter; d. botn ór keraldi, to knock the bottom out of a jar, Fms. xi. 34; d. járn, to beat iron (a blacksmith’s term) with a sledge-hammer, Grett. 129, cp. drep-sleggja.2. esp. with the sense of violence, to knock, strike; áfallit hafði drepit hann inn í bátinn, Bs. i. 422; at eigi drepir þú mik í djúp, that thou knockest me not into the deep, Post. 656 B. 9; herða klett drep ek þér hálsi af, Ls. 57.β. as a law term, to smite, strike; ef maðr drepr ( smites) mann, ok varðar þat skóggang, Grág. ii. 116; eigu menn eigi at standa fyrir þeim manni er drepit hefir annan, id.; ef maðr drepr mann svá at bein brotna, 14; nú vænisk sá maðr því er drap, at…, 15; þat er drep ef bein brotna, ok verðr sá úæll till dóms er drepit hefir, 16; nú vænisk hinn því, at hann hafi drepit hann, 19.γ. the phrases, d. e-n til heljar, Grág. ii. 161, or d. til dauðs, to smite to death; Josúa drap til dauða alla þjóð Anakim, Stj. 456; d. í hel, id., Hbl. 27; hence3. metaph. or ellipt. to kill, put to death, cp. Lat. caedere, Engl. smite; eigi er manni skylt at d. skógarmann, þótt…, Grág. ii. 162; skulu vér nú fara at honum ok d. hann, Nj. 205; þar varð illa með þeim því at Ásgrímr drap Gaut, 39; til þess at d. Grim, Eg. 114; tóku þeir af eignum jarla konungs en drápu suma, Fms. i. 6; er drepit hafði fóstra hans …, eigi hæfir at d. svá fríðan svein …, d. skyldi hvern mann er mann údæmðan vá, 80; konung drápum fyrstan, Am. 97; drap hann ( smote with the hammer) hina öldnu jötna systur, Þkv. 32; d. mátti Freyr hann með hendi sinni, Edda 23.β. in a game (of chess), to take a piece; þá drap jarl af honum riddara, Fms. iv. 366; taflsins er hann hafði drepit, vi. 29; Hvítserkr hélt töfl einni er hann hafði drepit, Fas. i. 285.γ. adding prepp. af, niðr, to slaughter, kill off; þótt hirðmenn þínir sé drepnir niðr sem svín, Fms. vii. 243: d. af, to slaughter (cattle); yxni fimm, ok d. af, Ísl. ii. 330; láttu mik d. af þenna lýð, Post. 656 B. 9.4. metaph. phrases; d. e-m skúta, to taunt, charge one with; áfelli þat er konungr drap oss skúta um, Fms. iv. 310; hjarta drepr stall, the heart knocks as it were against a block of stone from fear, Hkr. ii. 360, Orkn., Fbr. 36 (hence stall-dræpt hjarta, a ‘block-beating’ faint heart): d. upp eld, to strike fire, Fms. iv. 338: d. sik ór dróma, to throw off the fetter, Edda 19: d. e-t undir sik, to knock or drag down, skaltú standa hjá er fjandi sá drepr mik undir sik, Grett. 126, 101 A: d. slóð, to make a slot or sleuth (trail); d. kyrtlarnir slóðina, the cloaks trailed along the ground so as to leave a track, Gísl. 154: to trail or make a track of droves or deer, Lex. Poët.: d. e-t út, to divulge a thing (in a bad sense), Fms. vi. 208; d. yfir e-t, to hide, suppress, drap hann brátt yfir ( he soon mastered) harm sinn, Bs. i. 140 (hence yfir-drep, hypocrisy, i. e. cloaking).II. reflex., drepask, to perish, die, esp. of beasts; fé hans drapsk aldrei af megrð ok drephríðum, Eb. 150; drapsk allt hans fólk, Fms. v. 250.2. recipr. to put one another to death; þá drepask bræðr fyrir ágirni sakar, Edda 40; nú drepask menn (smite one another), eðr særask eðr vegask, Grág. ii. 92; ef menn d. um nætr, Fms. vii. 296; er sjálfir bárusk vápn á ok drápusk, viii. 53; en er bændr fundu at þeir drápusk sjálfir, 68; drepask niðr á leið fram, Ld. 238; drepask menn fyrir, to kill one another’s men, Fms. vii. 177; görðisk af því fjandskapr með þeim Steinólfi svá at þeir drápusk þar (menn?) fyrir, Gullþ. 14.III. impers., drepr honum aldregi ský (acc.) í augu, his eyes never get clouded, of the eagle flying in the face of the sun, Hom. 47; ofrkappit (acc.) drepr fyrir þeim ( their high spirits break down) þegar hamingjan brestr, Fms. vi. 155; drap þó heldr í fyrir honum, he rather grew worse, i. e. his eyes grew weaker, Bjarn. 59; nú drepr ór hljóð (acc.) fyrst ór konunginum, the king became silent at once, Fms. xi. 115; stall drepr ór hjarta e-s, Fbr. 36 (vide above, I. 4); ofan drap flaugina (acc.), the flaug was knocked down, Bs. 1. 422; regn drepr í gögnum e-t, the rain beats through the thatch or cover, Fagrsk. 123 (in a verse).β. in mod. usage, drepa is even used in the sense to drip (= drjupa), e. g. þak, hús drepr, the thatch, house lets water through.B. WITH DAT.:I. denoting gentle movement; in many cases the dat. seems to be only instrumental:1. of the limbs; hendi drap á kampa, be put his hand to his beard, Hom. 21; d. fæti (fótum), to stumble, prop. to strike with the foot, Nj. 112, Fas. ii. 558, Bs. i. 742, Hom. 110, Grett. 120; d. fæti í e-t, to stumble against, 103; d. fæti við e-t, id., Fas. ii. 558; d. höfði, to droop, nod with the head; drap í gras höfði, (the horse) drooped with the head, let it fall, Gkv. 2. 5; d. niðr höfði, id., Nj. 32; Egill sat svá opt, at hann drap höfðinu niðr í feld sinn (from sorrow), Eg. 322, O. H. L. 45 (for shame); d. fingri í munn sér, to put the finger into the mouth, Edda 74; fingri drap í munninn sinn (of a child), the words of a ditty; d. hendi til e-s, or við e-m, to give one a slap with the hand (inst. dat.), Nj. 27; hence metaph., d. hendi við e-u, to wave away with the hand, to refuse a kind offer, Bs. i. 636; d. hendi við boðnu gulli, Al. 75: the phrase, d. hendi við sóma sínum, cp. Al. 162.2. to tuck up the sleeves or skirts of a garment; d. skautum (upp), Fms. vii. 297; hann hafði drepit upp skautunum, Lv. 85; hann hafði drepit upp fyrir blöðunum undir beltið, Eb. 226: Sigurðr drap blöðunum undir belti sér, Orkn. 474; d. hári undir belti sér, to tuck the hair under the belt (of a lady), hárit tók ofan á bringuna ok drap hón (viz. því) undir belti sér, Nj. 24; hafði hár svá mikit, at hann drap undir belti sér, 272.II. to dip; d. skeggi í Breiðafjörð niðr, to dip the beard in the Breidafiord, i. e. to be drowned, Ld. 316; d. hendi, or fingri í vatn, to dip the hand, finger into water (vide above); d. barni í vatn, to dip a baby into water, i. e. to baptize, K. Þ. K. 10: the phrase, d. fleski í kál, to dip bacon into kale broth, Fas. iii. 381; nú taka þeir hafrstökur tvær, ok d. þeim í sýrukerin, Gísl. 7.β. the phrase, d. e-u, of wax, lime, butter, or the like, to daub, plaster, fill up with; þú skalt taka vax ok d. því í eyru förunauta þinna, Od. xii. 77; síðan drap eg því í eyru á öllum skipverjum, 177; vaxið er eg hafði drepið í eyru þeim, 200; d. smjöri í ílát, to fill a box with butter.γ. metaph. phrases; d. dul á e-t, to throw a veil over, Hkr. ii. 140, in mod. usage, draga dulur á e-t: the phrase, d. í skörðin (the tongue understood), to talk indistinctly, from loss of teeth; d. orði, dómi á e-t, to talk, reason, judge of a thing, Fms. ix. 500; d. huldu á, to hide, cloak, keep secret, xi. 106: d. e-u á dreif, prop. to ‘throw adrift,’ throw aside, i. e. think little of a thing, þessu var á dreif drepit, it was hushed up, Orkn. 248; áðr hafði mjök verit á dreif drepit um mál Bjarnar ( there had been much mystery about Björn), hvárt hann var lífs eðr eigi, sagði annarr þat logit, en annarr sagði satt, i. e. no one knew anything for certain, Bjarn. 20; en eigi varð vísan á dreif drepin ( the song was not thrown aside or kept secret) ok kom til eyrna Birni, 32; drápu öllu á dreif um þessa fyrirætlan, hushed it all up, Eg. 49: d. í egg e-u, prop. to bate the edge of a thing, to turn a deaf ear to, Orkn. 188, metaphor from blunting the edge of a weapon.δ. d. e-u niðr, to suppress a thing (unjustly); d. niðr konungs rétti, N. G. L. i. 7 5; d. niðr sæmd e-s, to pull down a person’s reputation, Boll. 346; d. niðr illu orði, to keep down a bad report, suppress it, Nj. 21; d. niðr máli, to quash a lawsuit, 33; drepit svá niðr herörinni, Fms. iv. 207.ε. d. glaumi, gleði, teiti e-s, to spoil one’s joy, Lex. Poët.; d. kosti e-s, to destroy one’s happiness, Am. 69: impers., drap þú brátt kosti, the cheer was soon gone, Rm. 98.
Страницы
См. также в других словарях:
til — præp., adv., konj.; til aften; til alters; til ankers; til bedste; til bens; til blods; til bogs; til bords; til bunds; til dels; til dom(s); til døde; til dørs; til fals; til fjelds; til fods; til fulde; til fælles el. tilfælles; til føje; til… … Dansk ordbog
nød — I nød 1. nød sb., en (elendighed, fare), i sms. nød , fx nødberedskab, og nøds , fx nødstilstand; med nød og næppe; til nød; være i nød II nød 2. nød sb., den, der, derne (en frugt), i sms. nødde , fx nøddebrun, nøddekage III nød 3. nød vb., præt … Dansk ordbog
Nod-sur-Seine — Nod sur Seine … Wikipedia
Til Ungdommen — (Deutsch: Für die Jugend), auch Kringsatt av Fiender, ist ein Gedicht des norwegischen Schriftstellers und Journalisten Nordahl Grieg aus dem Jahr 1936. Die Liedfassung schuf der dänische Komponist Otto (Hübertz) Mortensen (1907–1986) im Jahr… … Deutsch Wikipedia
Til Ungdommen — is a poem by Norwegian poet and writer Nordahl Grieg (a distant cousin of the Norwegian composer Edvard Grieg). The poem was written in 1936; it is often referred to by its first line, Kringsatt av Fiender ( Surrounded by Enemies ). The poem was… … Wikipedia
nødsage — nød|sa|ge vb., r, de, t (tvinge); være nødsaget til … Dansk ordbog
Noth (Subst.) — 1. Ai d r Nût fresst d r Taif l Flîja. (Oesterr. Schles.) – Peter, 453. 2. Aus der Noth hilft kein Schreien (Handeln). 3. Aus der Noth in den Tod. 4. Aus Noth trägt mancher Mann Sammthosen. (Görlitz.) Weil die Wochentagshosen zerrissen sind, muss … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
o — abi·o·log·i·cal; ab·o·li·tion; ab·o·li·tion·ary; ab·o·li·tion·dom; ab·o·li·tion·ism; ab·o·li·tion·ist; ab·o·li·tion·ize; ab·o·ma·sal; ab·o·ma·sum; ac·an·thol·o·gy; ac·an·thop·o·dous; acar·i·dol·o·gist; ac·a·ri·nol·o·gy; acar·i·o·sis;… … English syllables
literature — /lit euhr euh cheuhr, choor , li treuh /, n. 1. writings in which expression and form, in connection with ideas of permanent and universal interest, are characteristic or essential features, as poetry, novels, history, biography, and essays. 2.… … Universalium
Lingons — La Gaule et ses peuples en 59, à la veille de la campagne de Jules César contre les Suèves d Arioviste et les Helvètes Les Lingons étaient des populations celtiques ayant constitué l un des plus anciens peuples gaulois. L e … Wikipédia en Français
Sparen — 1. Auf Sparen folgt Haben. – Simrock, 9633; Sailer, 278. Engl.: Of saving comes having. 2. Besser gespart, als übel verwandt. Engl.: Better spared than ill spent. (Bohn II, 133.) 3. Das Sparen ist zu spät, wenn s auf die Neige geht. – Lohrengel,… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
